Hva er smarthus?

Smarthusbegrepet brukes i dag av mange leverandører og er ikke et entydig definert begrep. Overordnet kan vi si at målet er å automatisere eller forenkle prosesser i en bolig eller fritidsbolig. Det kan eksempelvis dreie seg om mer effektiv energibruk, komfort, sikkerhet eller smart-lading av elbil. Smarthussystemene kan enten være basert på åpne eller lukkede protokoller, protokoll er språket komponentene kommuniserer med sentralen. De vanligste frekvensene og systemene som benyttes i dag er: 433Mhz, 868Mhz, 2,4Ghz, Wifi, Z-wave, ZigBee, Bluetooth, Bus-systemer, X-Comfort/Eaton og KNX. Innenfor disse frekvensene er finnes det igjen åpne og lukkede systemer.

Åpen eller lukket standard?

De proprietære løsningene eller lukkede løsningene har den fordelen at de snakker godt med hverandre, baksiden er at de normalt er ganske kostbare, samt at produktutvalget ofte er begrenset og ofte låst til en leverandør. En del av disse systemene kan være kablet, noe som er kostnadsdrivende kontra trådløse system. De vil ofte ikke kunne integreres mot typisk forbruker-elektronikk som du selv kjøper gjennom et langt livsløp, det være seg robotstøvsugeren eller rullgardinene dine fra IKEA.

Av de åpne standardene er nok Bluetooth, Z-wave og ZigBee det som er mest kjent for folk flest. Dette er trådløse og kostnadseffektive protokoller grunnet et stort antall leverandører som produserer og leverer komponenter. Det krever litt kompetanse å vite hvilke komponenter man skal benytte, samt hva som fungerer godt sammen – heldigvis finnes det god hjelp til sånt, blant annet hos INTIN. Disse åpne standardene har igjen sine fordeler og ulemper, blåtann f.eks krever mye energi og har kort rekkevidde, noe som gjør den lite gunstig i et smarthus og uegnet i komponenter som benytter batteri. Z-Wave og ZigBee i de nyeste modellene krever på sin side svært lite strøm, bygger gode mesh-nettverk og har forholdsvis god rekkevidde.

Hva menes egentlig med «smarthus tilrettelagt»?

Dersom du bygger nytt hus eller hytte er det første spørsmålet du må stille deg følgende: Skal du ha en konvensjonell installasjon, eller skal den være smarthus tilrettelagt?

Et elektrisk anlegg har en forventet levetid på 25-30 år, valget du tar i dag har derfor stor betydning for mulighetene dine i et ganske langt perspektiv. Med smarthus tilrettelagt menes det at du benytter styrbare komponenter i installasjonen. Det vil si at f.eks vridimmerene eller termostatene du setter i veggen har innebygd en liten chip, som gjør det mulig å programmere de senere. Det er jo ikke sikkert du ønsker eller har økonomi til å sette opp et komplett smarthus nå i dag, men ved å benytte smarthus tilrettelagte komponenter har du muligheten til å sette opp systemet om 1, 2 eller 3 år også. Da sitter allerede komponenten i veggen og du sparer kostnaden med å først plukke ut en helt velfungerende dimmer for å så bytte den med en styrbar, det tenkte du på allerede når du bygde. Kostnadsforskjellen på en styrbar og en konvensjonell dimmer eller termostat er helt minimal. Og den styrbare komponenten fungerer selvsagt akkurat likt som en konvensjonell komponent, men innehar muligheten til å settes i system – når du er klar for det.

Vil du vite mer?

Da bistår INTIN gledelig elektrikeren med sin kompetanse og sitt produktutvalg. Kontakt oss gjerne på telefon 965 04 600 eller post@intin.no